Om medeltida samer/finnaz/fångstfolk i Finnemarken Østfold-Dalsland-Värmland (norsk text)

Kroppefjäll_i_Dalsland,_Jaemlee

Text av Åsmund Skasdammen (2000)

Finnskogen før skogfinnene

Før vi starter med Finnskogens nyere historie – det vil si tida fra ca 1640 og fram til i dag, er det på sin plass å minne om at skogfinnene ikke var de første til å bosette seg i dette området.

Norsk historie er dessverre i alle år blitt skrevet og tolket i vestlig retning. Det er germanske folk, germanske tradisjoner og germansk kulter det handler om. I skolens historiebøker er de østlige folkeslag oftest nevnt bare i en bisetning eller i bestefall med et lite underkapittel. I Sverige og Finland er forskerne langt mer opptatt av å se østover. Enkelte norske forskere, særlig de som arbeider med den skogfinske kulturen, har gjort det samme.

Fremdeles står mye igjen å dokumentere. Men jeg våger påstanden; etter istiden ble Norge kolonisert østfra av finsk-ugriske folkeslag og ikke sørfra av germanske folkeslag.

Funn av tufter og andre kulturminner på Finnskogen viser at det har vært bosetting her så tidlig som 3- til 5000 år før Kristi fødsel. Området rundt sjøen Møkeren på Varaldskogen i Kongsvinger er best utforsket. Her er det funnet ikke mindre enn 49 steinalderboplasser.

Finnskog-navnet er nytt; det kom i bruk fra ca år 1700. Hva het så dette området i tidligere tider? Ordet Finnemarken dukker opp gjentatte ganger. Det var et fellesnavn for grenseområdene i Sør-Norge helt sør til Østfold. Ordet i seg selv er et indisium på hvilket folkeslag som har bodd her. ”Finn” er ofte brukt som fellesnavn på alle finsk-ugrsike folkeslag og stammer. Marcus von Bremen skrev i 1240 om Finnemarken mellom Glomma og Göta elv. I de eldste lovene fra Eidsivating og Borgarting (fra 1150) er det med en pasus om at lovens strengeste straff gjelder for den som reiser til Finnemarken for å la seg spå. Dette er et rimelig klart bevis for at ”finn” har bodd i dette området fra langt tilbake.

Flere gårder på dagens Finnskogen har helt klart vært i bruk lenge før skogfinnene kom – ja før svartedauen. Tvengsberget på Grue Finnskog og Øieren på Brandval Finnskog er eksempler på det. Ellers finner vi navn med ”finn” og ”svea (Svedja)” i mange andre mråder enn Finnskogen. Forskning fra like etter år 1900 viser ialt 69 stedsnavn med ”finn” i navnet i Sør-Norge utenom Finnskogen. Slike navn er i senere tid også registrert i store mengder på Hedemarkeen og langs elva Vorma, ja også ved Stavanger! og disse stammer fra 1300-tallet. Dette er også klare indisier på at finsk-ugrisk folk har vært bosatt i Sør-Norge tidligere.

Dette som en liten bakgrunn for å forstå folkevandringene bedre, og å sette Finnskogens historie i en større sammenheng – i en øst-vendt samenheng!

Brandval Finnskog; mars 2000

Kilder: Eskeland Tuula ”Fra Diggasborrå til Diggasbekken”
Univ. Oslo 1994 (Gruetunet Museum)
Gottlund Carl Axel ”Dagbok över mina vandringar….”
Gruetunet Nuseum 1986
Nesholden Birger div. skrifter og muntlig kilde
Samtaler med en rekke finnskoginger
Tvengsberg Per Martin ”Svedjebruket på Finnskogen”
Tidsskrift for Värmlands kultur

Østberg Kristian ”Finnskogene i Norge”
Solør-Odal Historielag 1978

HÄMTAT FRÅN: http://arkiv.finnskogen-turistforening.no/omfinnskogen.html

Foto: Kroppefjäll, Dalsland. Wikimedia commons, uploaded by Fred J

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut /  Ändra )

Google+-foto

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut /  Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut /  Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut /  Ändra )

Ansluter till %s