Geistlig juridiksjon og inndeling Herjedalen

Herjedalen sorterte geistlig under Nidaros bispedømme, og Sveg i Herjedalen var et av de 24 kannikegjeld i Nidaros [1] [2] [3] [4]

Den første egentlige opplysning om tilknytningen til Nidaros får vi i Aslak Bolts Jordebok ca.1430, der erkebiskopen regner opp ordningen med overnattinger ved kirkene i bispedømmet (Vm natta lægor). Her heter det om Hålogaland og Herjedalen (Herædal) at erkebiskopen har sine overnattningsteder der det passer inn med oppgavene, og der han selv synes, for han kan ikke visitere dem hvert tredje år, som han burde, på grunn av den lange veien og det dårlige været som ofte inntreffer.[5] Samme sted omtales ordningen med det sk. Mikkelskornet, også for Herjedalen (Heradal),[6] og at inntektene lå til St.Thomas alter ved domkirken sammen inntektene fra Stjørdal og Selbu. Notisen om at Herjedalen ”sorterte” sammen Stjørdal og Selbu er interessant, og samsvarer langt på veg også med den verdslige tilknytningen rundt 1460 (se verdslig juridiksjon og inndeling Herjedalen ). I 1548/49 får vi kjennskap til at tre kirker i Herjedalen betale cathedraticum, Lillherdal kirke, Sveg kirke og Hogdal kirke.[7] At ikkealle kirkene i Herjedalen nevnes her, kan skyldes flere ting, både kirkenes økonomi, men også hvorvidt en ”fast” prest, eller en vikar betjente kirken. [8]

Opplysninger om selve kirkeinndelingen i Herjedalen får vi først i 1589, i den sk. Reformsatsen, der det heter: Herdal: ”Svege gjeld: Der udi er 4 kirker. Svege hovedkirken: Elleros ligger fra h.k. udi øster 4 mile: hodal ligger fra h.k. udi øster 9 mile: Lilleherdals kirke ligger fra h.k. udi sydvest 6 mile.Bønder over al gieldet: 150. Aarlig præsterente ungefær: af hver bonde 2pd korn, 3 fisk af hver bonde. 1mk smør af hver ko. Tiende bouger: nogle graaskind. Kan saas til præstegaarden: 4 tdr. Holdes kaldelse: 8. Heide præstegjeld:Derndi ere 3 kirker. Heide hovedkirken: Vindal ligger fra h.k. udi nord 4 mile; Tydenæs ligger fra h.k. i vester 10 mile. Bønder over al gjeldet: 50. Aarlige præsterenter ligesom i Svege. Om kirketjenesten udi herdal kunde vi ingen vis skik gjøre: thi kirkerne ere saa langt fra hverandre liggende, og præstens rente er ringe. Men vi have dog befalet dem at de betjene kirkerne med største og mulig flid, som de ville ansvare for gud og deres øvrighed.” [9]

Herjedalen var altså i 1589 delt i to sogn: Sveg sogn, med anneks kirkene Elvros, Hogdal og Lilleherdal, og Hede sogn med anneks kirkene Tennes og Vemdalen. Denne inndelingen kan godt gjerne gå tilbake til tiden rundt 1350. Hvordan inndelingen var før svartedauen, er umulig å si noe om, men vi får indikasjoner på minst en kirke til, nemlig i Ljungdalen, helt i nordvest.[10] P.A.Munch hevdet i 1849 at Herjedalen hadde følgende kirker i Middelalderen: Sveg (Sveig), Elvros (Elfaróss), Hodal (Hógdal), Hede (Heiðis), Lilleherdal (Litla Herjardal), Vemdal (Vimadal), Tennes (þyðanes).[11]

I topografisk journal fra 1798, er det omtalt at Lillherdal kirke lå som annekskirke under sognekirken i Elverum, og at Lillherdal lå under Hamar bispedømme.[12]

Hele antagelsen om Lillherdals tilhørighet til Hamar bispedømme, synes å henføres til maleriet som henger i Lillherdal kirke. Högmans bok fra 1936 har avbildet dette maleriet, og som altså er av presten i Elverum, Alexander Borch. Maleriet har følgende tekst på maleriets bakside: ”Aar 1646 predikte prosten Alexander Magnus Burk i Elfrom Mickelsmessodagen her siste gang”. [13] [14]

Bygden antyder for øvrig i Herdaminnet, at maleriet opprinnelig like gjerne kan ha hengt i Särna og Idres kirke. [15]

Lillherdal har således neppe aldri vært en del av Hamar bispedømme. Antydningen om at Lillherdal skulle ha vært betjent fra Elverum er i det store og hele altså også svært usikker.

Lånar från Genealogi.no rakt av, texten i detta utomordentligt intressanta ämne

Et noe håpløst ”utslag” av denne problemstillingen, ikke minst mistolkningen av benevnelsen Herdal som det egentlige Herjedalen, og ikke alene som Lillherdal, men også konsekvensene av teksten på maleriet som henger i Lillherdal kirke, finner vi så senere i f.eks boken om Hamars historie fra 1948, der forfatteren uten forbehold opplyser at Herjedalen ble regnet med til Hamar bispedømme helt frem til reformasjonen. Bokens opplysningen om at Idre og Särna ennå i 1598 sorterte under Oslo og Hamar stift, er derimot selvfølgelig riktig.[16]

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Geistlig_juridiksjon_og_inndeling_Herjedalen#Vemdalen_kirke

 Den här typen av diplomatarieaktstycken (nedan) kan man sedan finna …
Men chansen att stöta på samer i denna typ av texter är stort sett lika med noll.
Det handlar om majoritetsfolkets inbördes affärer i en penning- och jordlottsekonomi.

b.XVIII s.98 Sammendrag:
Jovan Jonssøn, Kapellan i Sveg Sogn, bevidner, at hans tro Tjener Sverke
Jovanssøn
testamenterede 5 Sølvskeder til St. Birgitta og Eskilstuna Kloster
samt til forskjellige Personer, ligesom han ogsaa betænkte Støde og Atmar
Kirker (i Medelpad).

Kilde:
Efter Orig. p. Papir i Upsala Univ. Bibl. (Papperdokumenter 1451-1490).Liden Seddel med Spor af et bagpaa trykt Segl.

Nummer: 106.

Dato: [c. 1480]. Sted: Sveg.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Allum danda mannum som met breff forre komandhe [war-
der1 helsar jak Iuuan Ioonson capellan j Swegger sokne ad jak
vel thet swerria fore gwdei och fore danda mæn vm thet fore
nempdhe testementhe som min troon thynnar gordhe som war
Swerke Juuanson gwdh hans siel naddhe jtem saa gordhe han
sith testemente af sid arbeth swetthe som woro v silverskedher
som han haffdhe thyenth ijj [och a2 aff Symon j yenne [gaf1
til sancte Bergitthe och til Esskiltuna oc en mech oc en Jngge-
gæærdh her Andres forcige (forrige?) och j som han tooch fore sina
jord j Vivisstadh i Tuna soken aff sinum brodher Eric Juuansson,
och han gaff en keetil Stødha kirkia och [thetta2 eth arbertthe til
Admanne kirkia jtem thetta testamenthe gaff han gudi til heder
och fore sina fatik siel som han haffdhe j retthe swetthe och ar-
bethe til hapa kommet och ena skyel(?) for mina iord och henne
gaff iak fore mith baren op vnder mith incigil scriptum Sweg
#

…..Intressant finner jag dett forna namnet på Vemdalen: Vindal.
Döljer sig månne ett Fin- (=Finn) där?

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s