Open Letter to the Norweigan State: Acknowledge Lappekodisillen Treaty of 1751! (Swe./Eng.)

Att Notera Inför svensk-norska renbeteskonventions förnyelse och förhandlingar.
To Behold before the renewal negotiations about the Reindeer Pasturage Convention.

URGENT AND IMPORTANT! The Norweigan state must acknowledge the international Treaty of Lappekodisillen of 1751! (Swe/Eng)
Please do not kill Swedish South Saamis’s reindeer husbandry!

I will soon write some articles aiming at major media (I will also publish them here!), about the ancient right to summer pasturage, which the so called Swedish Saamis have used for centuries and centuries; maybe even millennia. And since the 1900s almost entirely excluded from.

SWE –

Internationella samfund som FN och IWGIA osv må få norska staten att erkänna de svenska sydsamernas urgamla sedvänja etter alders tids bruk att nyttja sommarbete enligt det som beskrivs i lappkodisillen/-kodicillen och som sedan efter all förmåga praktiserats.
Jag har 2016-17 studerat två jämtländska samebyars sommarbete; och deras renskötsel utsätts för en mycket stor risk (för nedlagd renskötsel) med alla gränsstängningar, som Norge hittills i decennier vägrat förhandla om. Lappkodicillen må erkännas! Mer i artiklarna.

ENG – 

International associations like the UN, IWGIA etc must make Norway acknowledge Swedish South Saamis’ right to use pasturage after old custom usage and ancient habits.
I have been given the great trust to study scientifically and historically the history of Jämtland Saamis summer pasturage in present Norway, for reindeers during many centuries, this through private commissions given my enterprise; this lately, 2016-2017.
More information in the upcoming articles!
There is an obvious risk South Saami reindeer herding might very soon reach its final point; if the stubborn attitude continues, where the Norweigan state refuse to acknowledge the international treaty of Lappekodisillen of 1751. The Treaty must be acknowledged!

Peter Ericson, Sundsvall, February 12, 2017

schreber

VÄRMLANDSSAMERNA I. Intensiv tid med samer 1603-1670 ca; men var tog dom vägen?

Samerna i Värmland gjorde faktiskt täta avtryck i arkiv, traditioner, terrängnamn kring 1600-talets inte minst bortre hälft. I kommande bloggartiklar ska jag se er på var, hur och varför. Till exempel har jag alltmer ägnat mig åt frågan var tog dessa samer vägen?

utsikt_granberget-holjes

narkevarmlandslan_1779

magogicum
lappefin

Nya Kroppa gård i dagens Storfors kommun hade såväl skatteuttag  i ren som renhjordar och samer, som skötte dessa renar. 1603, källa i nästa bloggavsnitt.

År med samer noterade/källor i eller nära Värmland:

1603, 1608, 1617, 1620, 1632, 1633, 1637, 1660-tal, 1668.

Fortsättning följer!

utsikt_granberget-holjes

Wikimedia Commons. PolarenEget arbete, 2001.
Utsikt från Granberget, Höljes.

THE HUGE WEDDING & THE SPECTACULAR GIFTS. Pictures of Feudal Views – ownership – Saamis – Colonizers 870s-1470s. Pt I.

BEYOND ANY DOUBT

The day the Duke of Saxony, Albert/Albrecht, received a Jämtland Saami

Anno 1478 Stod Hertug Hans Bryllup i København med Christina af Saxen, samme Hertug Hans blev siden Konge.
(from Danish: Duke Hans´s wedding in Copenhagen with Christine of Saxony were held; same Hans who later succeeded as a King of Denmark as well as – in various periods – Norway and Sweden.

With a huge entourage, among which here Uncle Albert or Albrecht (in German) rode; 800 horses and 42 wagons she arrived at Warnemünde, the port of Rostock, where Archbishop of Lund Jens Brostorp and the March Claus Rönnow received them with a huge entourage of noble men and with a fleet, which carried the guest over to Stubbeköping (N Falster) 
The travel continued guided by this ceremonial entourage, land-ways over Falster and through Sealand. And when the huge company approached Copenhagen, most likely around Valby Bakke, King Christian the Ist fronted 500 knights, dressed in brown dresses with white and blue stripes. When the king had greeted the princess welcome. He turned and rode towards the town. Closer to this, Prince Hans appeared fronting 700 knights in green stripes —. The rally needed to stop again to receive the welcome-greeting by the prince and soon all went through the inner city and into the Castle. They were wed on a Sunday.

So. Back in 1478, Sep 6, Danish Prince Hans (aka John) married the 17 year old Christine (Duchess) of Sachsen. They would later be King and Queen 1481-1511. They ruled Norway 1483-1513, and also Sweden for a shorter period 1497-1501.

But in the wedding feast: the current King Christian I gave as a ”present” to the bride’s uncle, Albrecht (Albert in English).

einem Wilden jungen Lappen, der den Vogt in Jempten Lande in Norwegen in der Jagt erfangen hatte mit seinem Rehen pelzrock, langen hültzeren Eis-Schuhen und Handtbogen

”So it is told in an old German chronicle, previously printed in Frankfurt am main in 1557.
It is beyond any doubt that the Sheriff has caught this ”wild, young Saami” with a fur-coat, with skis on his feet and with an arrow in his hand on the mountains (or forest?) of county Jämtland. Wrote, once, Anders Lööv, Norweigan Historian in 1992, and this material is used in older customary right processes.

Back to 1445: As a morning gift formerly King Christopher of Bavaria or Kristoffer III (1416-1448), Swedish king 1441-1448, already in 1445 gave his bride-to-be, Dorothy, at that time only 15 years old, the county Jämtland with everything that was in and came with it. by marrying also the next king, she saw to she didn’t lose no more than ca. three years of all the fifty years 1445-95 as a main head and position as a County-Lordess over Jämtland.
The Sheriff was the same during almost all this time too: Peder Karlsson Skånke/Schanche. nevertheless; this is a confusing period in history with various heights in the regional society. Dorothy also came in possess over Närke and, at times Värmland, and she fought restlessly to get everything back. We have to remember Jömtland at that time belonged to Norway. it is not perfectly clear whether Härjedalen did count within Jämtland in this matter.

We do not know where this Saami young men did get caught; and we – sofar – do not know anything about his future destinies.


ALBERT (Albrecht in German) of Saxony

Medeltida tamrenhjordar i ”Drontheim” och vilda renar (?) innanför Bergen (Eng./No.)

Via Saamiblog http://saamiblog.blogspot.se/2009_01_28_archive.html !

The Prince sent in 1496 Gregory Istoma to the Court of King John of Denmark in order to acquire Latin Language. The Journey: Novgorod (Russia) – The White Sea – Finlapeia – Ditciloppi (the land of the wild Laplanders) – Trondheim – Bergen – Denmark. It is interesting to read that there were herds of reindeer in Trondheim at that time. Bergen was described as North in Norway.

Prinsen sendte i 1496 Gregory Istoma til Danmark for å lære latin ved hoffet til Kong John av Danmark. Reisen: Novgorod (Russland) – Hvitsjøen / Kvitsjøen – Finlapeia – Ditciloppi (landet til de ville samene) – Trondheim – Bergen – Danmark. Det er interessant å lese at det var reinsdyrflokker i Trondheim på den tiden. Bergen ble beskrevet som nord i Norge.

I have so far not found many reports about “the wild Laplanders of Ditciloppi”, however they might be the Saami along the Norwegian coast to Trøndelag. In a map made by Hieronymus Münzers from 1493 it seems correct that the Wild Laplanders (Wildlappen) indeed were the ones settled along the Northern part of the Norwegian coastal line. See a closer description down this blog about location of Ditciloppi from Istoma’s Journey. It seems correct that the Wild Laplanders settled the coastal line south of Lofoten to Trondheim.
Recently I have found out more: In the period between 1400-1700eds different authors have described the geographical localization of the Wild-Lapps between the Kola Peninsula in the north east and all along the coastal line of present Norway to Trondheim, and additionally the Wild Lapps were found in the woods and on the mountains. J.L. Wolf (1716) (my translation): in this county/ in the fjords/ there live Finns/ that also is called Wild Lapps/ Fjeld-Finner (mountain finns)/ or Lapfinner” (Norrigia Illustrata). Another source that supports the view that the Wild-Sami also lived in the areas of the Kola Peninsula is Samenes historie frem til 1750 av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, 2004, side 21. These books are unfortunately only available in Norwegian language.

De kom så til Drontheim (Trondheim):
De forlot da båtene og foretok resten av reisen på land, i sleder. Han fortalte sammenliknende at det var flokker med dyr der, like mange som det er okser hos oss, som på norsk kalles ”rhen”. De er noe større enn våre kronhjorter, og blir av laplanderne brukt i stedet for okser, på følgende måte: De binder dyret til en slags vogn som er formet som en fiskebåt, hvor man er bundet ved føttene for ikke å falle ut mens dyret er i full hastighet, i sin venstre hånd holder han en tømme, for å styre retningen på dyret, og i sin venstre hånd en stav, som brukes for å hindre at vognen velter hvis den skråner (vender) for mye til den ene eller andre siden. Han hevder at på denne reisemåten så reiste han selv tjue mil på en dag, og så satte han fri dyret, som av seg selv fant veien hjem og returnerte til sin eier.

Samer och renar kring Bergen 
The text of Gregory Istoma mentioned the Lapps and the reindeer as far south as Bergen in this travel description. Bergen was also mentioned in a text from late 1800s: ”The low limit of the fjeld Finns is the sea-level, about the North Cape. In Sweden the deer only come down in winter. There is plenty of moss pasture near the sea, but a certain fly drives deer and men to the snow. Further south, wild reindeer keep on the high tops, about Romsdal. Tame deer are kept as far south as Bergen, but they do not flourish in that wet climate, and they are kept on the high fjeld. They never come down to the sea or to rich grass pasture, but seem to prefer cold, and moss which grows in cold regions.” J. F. Campbell, 1866.

Teksten til Gregory Istoma nevner Lappene og reinsdyr så langt sør som Bergen i denne reisebeskrivelsen. Bergen er også nevnt i en tekst fra sist på 1800-tallet:
(her oversatt) “Det laveste høyden for fjell Finner er sjø-nivået, omtrent Nordkapp. I Sverige kommer dyra kun ned om vinteren. Det er mye mose nært sjøen, men visse insekter driver dyr og menn til snøen. Lengre sør, finnes det reinsdyr på de høye toppene, som Romsdal. Tamme dyr holdes så langt sør som Bergen, men de er ikke mange i et slikt vått klima, og de holdes på høyfjellet. De kommer aldri ned til sjøen eller til rike gressland, men fortrekker kulde, og mose som gror i de kjølige regioner. J.F. Campbell, 1866.

[Schedelsche_Weltchronik_Hieronymus+Münzers+1493+public.jpg]

A segment of Hieronymus Münzers 1493 map over Northern Europe. In this Medieval Map there is an area called Wildlappen, north of Mitnacht and Norwega. In the descriptions of Gregory Istoma, the areas of the Wild Lapps went further south to Trondheim or near Trondheim. Dette er et segment av kart over Nord-Europa av Hieronymus Münzers (1493). I dette kartet fra middelalderen kan man se et område som kalles vill-lapper eller Wildlappen, nord for hva som kalles Mitnacht og Norwega. I beskrivelsene til Gregory Istoma så gikk områdene til vill-lappene lengre sør, helt til eller i nærheten av Trondheim.

TEXT, BILD OCH BILDTEXT HÄMTAT UR SAAMIBLOG!

http://saamiblog.blogspot.se/2009_01_28_archive.html

1742 ÅRS TEORI OM VARGARNA I VÄSTRA JÄMTLAND (3rd edition)

On how the wolves got established in Western Jämtland after they ate 3 000 human corpses, the dead bodies after the fallen Karoliner soldiers.
In English later this summer!

3 000 man frös ihjäl på fjället 1718-19.

Vilka kalasade på dom?

Schnitler (Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. Bind 1: s 144f) menar att det är redan här problemen med varg i denna region börjar.

K XII 1706 av von Krafft
Wikimedia Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Karl_XII_1706.jpg

RIDÅ FOR FREMRYKKINGSTEORIEN .. ?



Edit: Norsk overskrift. Picture – Bure 1626 – uploaded by Skogsfrun .

Svensk titel: Om Framryckningsteorin! Forna Pite lappmark, Laisbyn och en faktor X

Laisbyn och de envisa förklaringsförsöken kring Den Andres härkomst

Allt färre bland oss forskare förskriver sig till Yngvar Nielsen (mer bio om YN nederst) och hans framryckningsteori; dvs att samerna ska ha kommit neddimpandes i horder till Jämtland och Tröndelag någon gång strax före Vasa-skattelängderna.

Idag vet vi att renskötseln gjort avtryck på olika håll – även i söder – vid olika tillfällen från år 0, 800 e.Kr, 1200, 1400 osv. Sydsamiskan talades under medeltiden – allra senast – på sitt nuvarande ställe (Samtal med Lars-Gunnar Larsson 19 maj 2016).

Laisbyn och en svårbegriplig fiskal administration
Man har understundom på sina håll betraktat de kryptiska skattelängderna med Laisbyn inom Pite lappmark sträckande sig via Ångermanland in i norra Jämtland såsom bevis för att Nielsens milt talat utdaterade teori skulle stämma.
Dock har få om ens någon utrett det förhållande att samerna skulle skatta endast enstaka mårdskinn på 1500-talen; emedan få om ens någon utforskat den handel som var kärnan 14-1500-talets lappfogdars tjänstebeskrivning. Motsvarigheten till birkarlarna i norr, var storbönder som öven var handelsmän i Ångermanland, vilka gavs tilläggstiteln lappfogde.

Saken är den att det inte fanns någon organiserad skatteuppbörd i det sydliga området; det sköttes ofta från norr.. Förvirringen kring ångermanna skogssamers uppbörds-orter och dragkampen mellan Örträsk, Ume, Lycksele och Anundsjö (och möjligen Överlännäs; Gulsele samt Kungsgården/Kutuby) för att hålla dessa kalas.

I Hammerdal och på andra håll bjöds Hammerdal lappmarks samer på stora kalas  för detta enstaka mårdskinn eller 1RD. Klart det finns en faktor X här.

Och i söder var de skogs-, kust- och sjösamiska flyttlagen för små och spridda för att motivera en ordnad skatteuppbörd.

OPEN IN MEDIA VIEWER https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pitelpm_Bureus.jpg#/media/File:Pitelpm_Bureus.jpg

Pite lappmark på Anders Bures Nordenkarta från 1626. I mitten ses de stora sjöarna Hornavan och Storavan. Tälten symboliserar de historiska lappbyarna.

Svenska: Pite lappmark på ett utsnitt ur Anders Bures Nordenkarta från 1626, Orbis arctoi nova et accurata delineatio. På kartan syns de två stora sjöarna Hornavan och Storavan i Skellefteälven samt Piteälven norr därom. På kartan finns också tältsymboler utvisande de fyra historiska lappbyarna i Pite lappmark, Luokta, Semisjaur, Arvidsjaur och Lais. Den sistnämnda överfördes 1607 till Ume lappmark och de övriga delades efterhand i mindre enheter.
English: Swedish Pite Sami district on Anders Bure’s map of the Nordic countries from 1626, Orbis arctoi nova et accurata delineatio. The two large lakes are Hornavan and Storavan in the Skellefte River. The tents symbolize the four historic Sami communities of Pite Sami district, Luokta, Semisjaur, Arvidsjaur and Lais. The latter was 1607 transferred to the southern Ume Sami district and the others were soon split into smaller units.

Text to picture from Wikidedia. Picture uploaded there by Skogsfrun .

Den annars ofta anlitade svedjefinnforskaren Richard Gothe skriver i Jämten 1937 om Hartkjölenområdet såsom ett tidigt jämtlandssamiskt urhem varifrån den mesta aktiviteten tycks ha utgått i tidig historisk tid. Han uppehåller sig en hel del vid texten som åtföljer den fösta riktiga avbildningen av Jämtland: ”Geographisch Afrijtningh och Delineation öfwer Jemptelandh och Medelpadh sampt een deel af Ångermanlandh” af Jakob Stenklyft 1646 och texten därtill Lapparne hafwa sitt tillhåll på wästra och norra sijdan om Jemptelandh wppå store och wijde fiellar. Där hafwa de allehanda skytterier – Elgar, Wildrenar, Bäfvar. Mårdar – ” Uthj Heklefiäll – en Kiärn eller Träsk, som kallass (sic) Herkelkiärn, därsammastädes lapparne för een tidh sedhan hafwa gjordt siin af guhda tiänst, där de ock hafwa ofrat wit Boskap, Bockar och Kiör samt andra wijta Creatur. Dem störtat i förn:de (sic) Kiörn, hvartefter sedan hafwer synts – som en blå låga — (R Gothe ”Bidrag till samefolkets historia i norra Jämtland”. I: Jämten 1937 : S 133-138)

(Övriga referenser Ewa Ljungdahl, Njaarke: renskötsel i tre årtusenden, Östersund 2007 ; K-Å Aronsson, ”Arkeologiska och paleoekologiska undersökningar av renskötarboplatser”. I: Fra villreinjakt til reindrift = Gåddebivdos boatsojsujttuj. Tjálarájddo / Árran julevsáme guovdásj . Árran julevsáme guovdásj, Drag 2005: s 109– 123.; J-E. Wallin”Krönavajje, västra Jämtland – vegetationsförändringar och markanvändning under 1500 år.”. Förvaltning av ett världsarv i fjällområdet – exemplet Laponia / red: E. Torp & P-Å Vikman (Östersund 1999 ) : s 65-73; Aronsson”Tusenårig samisk boplats upptäckt vid Sösjön”. Jämten 2004 (97),: si 14-19, Östersund 2004. Samtal med L-G Larsson i Uppsala 19 maj 2016.)

Nielsen (nedan): Svendsen, Åsmund. (2009, 13. februar). Yngvar Nielsen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 23. juni 2016 fra https://nbl.snl.no/Yngvar_Nielsen .

Bildtext:
Deutsch: Lappbyar (entstanden aus den ursprünglichen lokalen Gemeinschaften (Siida) in Schweden-Finnland im 16. Jahrhundert und Siidor in Kola (bis Anfang 20. Jahrhundert
English: Reconstructions of Sami community areas in older times. Most of the map was originally published by Filip Hultblad (1968) in ”Övergång från nomadism till agrar bosättning i Jokkmokks socken”. It shows the situation in the 16th (Sweden and Norway) and 17th (Finland) centuries. The part covering the Kola peninsula was originally published by Karl Nickul in ”The lappish nation” from 1977 and shows the situation in the beginning of the 19th century.
Svenska: Lappbyarna i Sverige, Norge, Finland och Ryssland i äldre tid. Merparten av kartan publicerades ursprungligen av Filip Hultblad (1968) i Övergång från nomadism till agrar bosättning i Jokkmokks socken. Enligt Hultblads källhänvisningar visar kartan hur lappbyarna var fördelade på 1500-talet (Sverige och Norge) och 1600-talet (Finland). Delen som täcker Kolahalvön publicerades ursprungligen i Karl Nickuls ”The lappish nation” (1977) och visar hur byområdena var fördelade i början av 1800-talet. Den version som finns här har tagits fram utifrån en karta publicerad 2003 (”Samernas liv” av Rolf Kjellström, Carlssons book publishing, Kristianstad 2003, S. 190 och Siidor i Kola-Halvöja på början av 1900-talet och förr, enligt en karta publicerad 2000 (Wolf-Dieter Seiwert (Hrsg.): Die Saami. Indigenes Volk am Anfang Europas. Deutsch-Russisches Zentrum, Leipzig 2000, Karte 1).
Date 2005, 2008-10-13

Bildkälla
English: Frank Baldus (Ökologix), based on a map of ”Samernas liv” by Rolf Kjellström, Carlssons book publishing, Kristianstad 2003.http://de.wikipedia.org/wiki/Datei:Samebyer.jpg and Wolf-Dieter Seiwert (Hrsg.): Die Saami. Indigenes Volk am Anfang Europas. Deutsch-Russisches Zentrum, Leipzig 2000
Deutsch: eigenes Werk, basierend auf einer Karte aus ”Samernas liv” von Rolf Kjellström, Carlssons Bokförlag, Kristianstad 2003 und Wolf-Dieter Seiwert (Hrsg.): Die Saami. Indigenes Volk am Anfang Europas. Deutsch-Russisches Zentrum, Leipzig 2000.http://de.wikipedia.org/wiki/Datei:Samebyer.jpg
Author Frank Baldus (Ökologix)

Yngvar Nielsen (1843-1916): Historiker, geograf, museumsmann, politiker og pioner innen turist- og friluftsliv. –Yngvar Nielsen var professor i geografi og etnografi ved universitetet i Kristiania i 25 år. Som bestyrer av Etnografisk museum 1877–1916 gjorde han en pionerinnsats med innsamling av norske bondegjenstander. Han var en av sin tids ledende norske historikere på den konservative siden, nær venn av kong Oscar 2 og en av Norges varmeste unionstilhengere. Han var formann i Den Norske Turistforening i en årrekke og utgav den populære Reisehaandbog over Norge.
Yngvar Nielsen var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1875 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1897. Han mottok Oscar 2s belønningsmedalje 1882, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1894 og fikk kommandørkorset 1911, og han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og innehaver av flere andre utenlandske ordener.
(biografikälla: ovan!)


Bild: Hattfjelldal kommune

”thi de tænke at i Sverrig kand de faae bruge deres gamle vantroe i sickerhed”

(inkl länk till Reuterskiöld) ”Snaasen 11 Mart. 1723” – von Westens brev till det jämtländska prästerskapet

Gud veed, hvor gierne Jeg hafde tåled disse ting nærværende med Eder som Jeg og tænkte, men Snaase-finnernes siæle tillader mig icke at forlade dem saa hastig, derfore har Jeg udsendt her fra et expresse bud at Jeg icke skulde miste dend leylighed ved Eders nærværelse paa Levanger. Siunes I nu at det er ret som Jeg har paa Guds vegne her erindret, som Jeg veed at det er ret i Jesu Christo, da vilde I opfylde min glæde derudi, at I vilde gifve mig til tröst, Eders gode og Christelige svar herpaa. Toe ting har Jeg at bede Eder broderligst om ved Christi kierlighed og om der er nogen samfund i aanden, at I

1) Vilde aldrig modtage nogen Lap eller find herfra, som undflyr omvendelse og reiser bort herifra, fordi de icke vilde miste deres afguder, thi de tænke at i Sverrig kand de faae bruge deres gamle vantroe i sickerhed. Saadanne ville I strax sende hiem til os, og det samme ville vi da giöre mod Eder, naar nogen Lap af de Svenske fielde hidlöber, for at undfly omvendelse hos de Svenske. Og som der i disse dage ere adskillige bortdragne til Harkiölens östre side, allene fordi de fornomme, at dend gamle ugudelighed icke mere maatte bruges, derfore de har icke vildet møde mig i Snaasen, da vilde I bevisse mig dend barmhiertighed, at I vilde sende dem tilbage: blandt dem vore Ole Nilsen kaldet Vimkelole, hands ssön Zacharias Olsen, Anders Olsen: men Lars Larsen skal Være draged til Vefsen.

2) At eftersom fra Grong i Ofverhallen, da Jeg i nogle uger behandlede til ssalighed 70 finner, da undlöbe mig tvende finner, næfnlig Ion Siursen og Jon Torchildsen, og disse toe arme siæle hafver siden skammeligen udströd i fieldene baade i Haram[23] og Li og Haar-Kiölen, at Jeg skulde sette finner i mörkstuen, binde dem, paalegge dem utaalelige plager, hvilked altsammen er dend allerstörste lögn af Satan som vil afvende faarene fra dend som paa Guds vegne vil söge dem samlede til Guds rige, da vilde Eders Velærværdigheder og Ærværdigheder icke troe saadant. Jeg vil altid visse at Jeg selv för vilde döe förend end Jeg skulde være aarsag i nogen Laps elendighed. Det veed nu Gud. Jeg elsker dem alt for höit til det Jeg skulde vilde dem noged ondt. Men dieflene og helvede vil Jeg have skildt fra dem og derpaa vofver Jeg mit eged lif. Dette ville I være mine vidner til, i fald anderledes blir i Eders fielde spargered. Guds sendebud kand jo icke komme med sverd eller haardhed, men med sagtmodighed, Guds ord, hands aand og kraft i dend allerstörste kierlighed. Dersom der var at bekomme hoss Eder Novum Foedus Lappico idiomate per Rangium[24] cura Lectoris Hernösandensis, da giör I mig en stor tieneste, at I ville skicke mig et exemplar og endnu större, om Jeg faar flere exemplarer, dem Jeg gierne til al takke vil betale med det priis som forlanges.

Og nu er min siste begiæring denne, at Eders Velærværdigheder og Ærværdigheder vilde holde mig til gode og forklare til det beste denne min skrifvelsse, thi Gud er vidne at Jeg har skreved det altssammen for Guds ansigt i mit hiertes inderste bedrövelsse ofver de forförde faar, og i haab at Christus skal dog i denne siste verdens tid forbarme sig ofver det arme Lappefolk. Nu være da saliggiörelsen og riget og magten Gud og Christo, dertil siger hinanden, dertil siger baade Sverrig og Norrig, Amen, Ja Amen!

Mine kiære Brödres i Christo, de Velærværdige og Ærværdige Præsters i Jemteland og anden steds, hvor finner ere underliggende

velvilligste tienere og medstridere til Guds rige

Thomas von Westen.
Snaasen 11 Mart. 1723.

Via Reuterskiöld (1910) och heimskringla.no
Här finns hela publikationen:
http://heimskringla.no/wiki/K%C3%A4llskrifter_till_Lapparnas_mytologi


Sørsamene – medeltida mellanhänder i Mitt- och västnordens handel

Dunfjeld-Aagård (2005), Fjellström (1983)

”reinkalvskinn nevnes i Bergenshandelen allerede i 1282, samt at reinhuder dukker opp i engelske tollruller 1305-1306 og likhet i samisk draktsølv og middelaldersk engelsk ornamentikk, er argumenter Phebe Fjellström legger til grunn for at samer var involvert i den vesteuropeiske skinnhandelen under middelalderen (Fjellström 1983:168)”

Lisa Dunfjeld-Aagård Sørsamiske kystområder
Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal.
Hovedfagsoppgave i arkeologi.  Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Universitet i Tromsø Våren 2005

http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/95/thesis.pdf?sequence=1


DRAWING: Bergen. Hieronymus Scholeus ca 1580.

BERGEN ÅR 1496: Gregory Istoma och tama renhjordar i Trondheim och Bergen

(In English below!) via Saamiblog (länk nedan)

Prinsen sendte i 1496 Gregory Istoma til Danmark for å lære latin ved hoffet til Kong John (sic) av Danmark. Reisen: Novgorod (Russland) – Hvitsjøen / Kvitsjøen – Finlapeia – Ditciloppi (landet til de ville samene) – Trondheim – Bergen – Danmark. Det er interessant å lese at det var reinsdyrflokker i Trondheim på den tiden. Bergen ble beskrevet som nord i Norge.

— Not: King John = Kong Hans

De kom så til Drontheim (Trondheim):
De forlot da båtene og foretok resten av reisen på land, i sleder. Han fortalte sammenliknende at det var flokker med dyr der, like mange som det er okser hos oss, som på norsk kalles ”rhen”. De er noe større enn våre kronhjorter, og blir av laplanderne brukt i stedet for okser, på følgende måte: De binder dyret til en slags vogn som er formet som en fiskebåt, hvor man er bundet ved føttene for ikke å falle ut mens dyret er i full hastighet, i sin venstre hånd holder han en tømme, for å styre retningen på dyret, og i sin venstre hånd en stav, som brukes for å hindre at vognen velter hvis den skråner (vender) for mye til den ene eller andre siden. Han hevder at på denne reisemåten så reiste han selv tjue mil på en dag, og så satte han fri dyret, som av seg selv fant veien hjem og returnerte til sin eier.

Samer och renar kring Bergen 

Teksten til Gregory Istoma nevner Lappene og reinsdyr så langt sør som Bergen i denne reisebeskrivelsen. Bergen er også nevnt i en tekst fra sist på 1800-tallet:
(her oversatt) “Det laveste høyden for fjell Finner er sjø-nivået, omtrent Nordkapp. I Sverige kommer dyra kun ned om vinteren. Det er mye mose nært sjøen, men visse insekter driver dyr og menn til snøen. Lengre sør, finnes det reinsdyr på de høye toppene, som Romsdal. Tamme dyr holdes så langt sør som Bergen, men de er ikke mange i et slikt vått klima, og de holdes på høyfjellet. De kommer aldri ned til sjøen eller til rike gressland, men fortrekker kulde, og mose som gror i de kjølige regioner. J.F. Campbell, 1866.

[Schedelsche_Weltchronik_Hieronymus+Münzers+1493+public.jpg]

A segment of Hieronymus Münzers 1493 map over Northern Europe. In this Medieval Map there is an area called Wildlappen, north of Mitnacht and Norwega. In the descriptions of Gregory Istoma, the areas of the Wild Lapps went further south to Trondheim or near Trondheim. Dette er et segment av kart over Nord-Europa av Hieronymus Münzers (1493). I dette kartet fra middelalderen kan man se et område som kalles vill-lapper eller Wildlappen, nord for hva som kalles Mitnacht og Norwega. I beskrivelsene til Gregory Istoma så gikk områdene til vill-lappene lengre sør, helt til eller i nærheten av Trondheim.

TEXT, BILD OCH BILDTEXT HÄMTAT UR SAAMIBLOG!

http://saamiblog.blogspot.se/2009_01_28_archive.html

TRONDHEIM…….
The Prince sent in 1496 Gregory Istoma to the Court of King John of Denmark in order to acquire Latin Language. The Journey: Novgorod (Russia) – The White Sea – Finlapeia – Ditciloppi (the land of the wild Laplanders) – Trondheim – Bergen – Denmark. It is interesting to read that there were herds of reindeer in Trondheim at that time. Bergen was described as North in Norway.

I have so far not found many reports about “the wild Laplanders of Ditciloppi”, however they might be the Saami along the Norwegian coast to Trøndelag. In a map made by Hieronymus Münzers from 1493 it seems correct that the Wild Laplanders (Wildlappen) indeed were the ones settled along the Northern part of the Norwegian coastal line. See a closer description down this blog about location of Ditciloppi from Istoma’s Journey. It seems correct that the Wild Laplanders settled the coastal line south of Lofoten to Trondheim.
Recently I have found out more: In the period between 1400-1700eds different authors have described the geographical localization of the Wild-Lapps between the Kola Peninsula in the north east and all along the coastal line of present Norway to Trondheim, and additionally the Wild Lapps were found in the woods and on the mountains. J.L. Wolf (1716) (my translation): in this county/ in the fjords/ there live Finns/ that also is called Wild Lapps/ Fjeld-Finner (mountain finns)/ or Lapfinner” (Norrigia Illustrata). Another source that supports the view that the Wild-Sami also lived in the areas of the Kola Peninsula is Samenes historie frem til 1750 av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, 2004, side 21. These books are unfortunately only available in Norwegian language.

….. AND EVEN BERGEN ….

The text of Gregory Istoma mentioned the Lapps and the reindeer as far south as Bergen in this travel description. Bergen was also mentioned in a text from late 1800s: ”The low limit of the fjeld Finns is the sea-level, about the North Cape. In Sweden the deer only come down in winter. There is plenty of moss pasture near the sea, but a certain fly drives deer and men to the snow. Further south, wild reindeer keep on the high tops, about Romsdal. Tame deer are kept as far south as Bergen, but they do not flourish in that wet climate, and they are kept on the high fjeld. They never come down to the sea or to rich grass pasture, but seem to prefer cold, and moss which grows in cold regions.” J. F. Campbell, 1866.