”anlegget må fjernes” – Peter Ørebech, professor em. i rettsvitenskap

Fosen-dommen – etterfølgende tilgivelse eller «tilbake til start»?
Artikel i JURIDISKARGUMENTATION.NO


Som det følger av energiloven § 3-1 se Fosen-dommen avsnitt 146, er det ingen vei utenom,– anlegget må fjernes fra sin nåværende lokalitet.

Som det følger av energiloven § 3-1 se Fosen-dommen avsnitt 146, er det ingen vei utenom,– anlegget må fjernes fra sin nåværende lokalitet.

Peter Ørebech, professor em. i rettsvitenskap

UIT Norges arktiske universitet


HELA ARTIKELN:

https://www.juridiskargumentasjon.no/2023/02/27/fosen-dommen-etterfolgende-tilgivelse-eller-tilbake-til-start/

Bild: Kystens Tankesmie.

Ur ”Lappeskatten og lappenes rettigheter i Norge før 1751” Arnold Ræstad 1928 ( 1/2 )

Ur Arnold Ræstad 1928. ”Lappeskatten og lappenes rettigheter i Norge før 1751”

Kunskapen om de sydliga samernas uråldriga arv fanns redan 1928!

Lapper ferdedes fra middelalderen i det trondhjemske og i Jemtland (jfr. for

Jemtlands vedkommende, at lapper omtales i grenseforretningen 1273, N. gl. L. II,

p. 491). Både i det trondhjemske og i Jemtland har lappene fra gammel tid betalt

skatt (jfr. bl. a. Q. og W. II, p. 229-232). Lappeskatten er altså ikke noe særeget for

Nordlandene, men den forsvinner forholdsvis tidlig av regnskapene for de sydligere

landsdeler. På den annen side begynte man, d. v. s. fogdene, i det trondhjemske og

Jemtland å bygsle bort fjellstrekninger til lappene, til jakt, fiske og renbeite.

Eksemplet fra bygsling av herligheter i almenning til bønder har her gjort sig

sterkere og tidligere gjeldende enn i Nordlandene. Selv om man ikke kan forfølge

utviklingen i enkeltheter, er der god grunn til å anta at forholdet iallfall i Jemtland

går meget langt tilbake i tiden. I Jemtland må lappenes bruksrett meget tidlig ha

hvilt på en bygsling eller dertil svarende ut visning fra fogdens side av det land de

brukte i kongens almenning. I Jemtland hadde man betegnelsen afradsland (jfr.

oldnorsk afrad) for øde strekninger i almenningene som mot avgift til staten,

afradspenningar, blev utvist almuen til bruk av fogden. Lappene satt inne med

afradsland. Hülphers sier at afradslandene ”kallas ock allmänt i landet böxle-

skogar” (Samlingar, II, p. 14). Da ordet og begrepet bygsel ikke finnes i svensk

rett, følger at ordet bygselskoger må skrive sig fra den norske tid, altså fra før 1645;

afradslandene og afradspenningarne går tilbake til middelalderen. I det

trondhjemske har lappene også meget tidlig fått bygsel på sine renbeiteland,

likesom bønderne fikk det på sine høislåtter. Under forklaringer, som blev

innhentet om grensen mellem Norge og Sverige i 1690, vidnet en norsk lapp,

Thomas Mortensen, ”at hand med hans rens diur hafuer besidded fieldene paa dend

vester side af Herlog field, som for hans tiid imod de 70 aar af (?) Anders

Laffridsen find hafuer hafft for bøxell … derhos producerte hand hans meddelte

bøxellzedel af forrige Ko. Må. fogid ofuer Selboe fogderie sallig Rasmus Jensen,

som indholder forbem. fielde at bruge og besidde . .” (protokoll i R. A.,

Grensereguleringsarkivet, pakke 2). Rasmus Jensen var foged 1658-ca. 1670.

Bygselforholdet går i dette særlige tilfelle tilbake iallfall til begynnelsen av 17.

århundre. For Namdalens vedkommende har vi oplysninger i Erik Helseths

”underretning” 25. august 1741 (R. A., Grensereguleringsarkivet, vol. I). Helseth

nevner særskilt to lapper, Ole Nielssen og Anders Thorkildsen. ”Den skov (dvs.:

ved Gjørmsvand) har Ole Nielssen og alle hans forfædre der i den same skov bøxlet

af Noriges øvrighed nemlig Numedalens foget …. denne skov (dvs. under

Børgefjeld) har baade Anders Torkieldsen og hans forfædre ifra Arils tid og mands

minde brukt som et land der allene hørte Norige til de har fæstet det af Numedals

fogder …. ”Ole Nilsens og Anders Thorkild sens bygselsedler er opbevart (R. A.,

Grensereguleringsarkivet, vol. 22). Ole Nilsens er datert 3. februar 1699; Anders

Thorkildsens, som viser sig å være en fornyelse av farens bygsel, er av 21. januar

1703 —” forts följer senare

Ur Arnold Ræstad 1928. ”Lappeskatten og lappenes rettigheter i Norge før 1751”
I: Festskrift til rektor J. Qvigstad. Tromsø Museums skrifter II. Oslo.

Gränsen mot Norge (detalj). Geographisk Delineation Öfwer Gräntzen emellan Swerige och Norige begynnandes från Bahuus Lähn till Jemptlandh. Sverige Topografiska kartor, Gränsen mot Norge, SE/KrA/0400/26/002 (1690), bildid: K0003904_00001.
https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/K0003904_00001#?c=&m=&s=&cv=&xywh=15915%2C2832%2C1465%2C801