Fra fangstbasert til nomadisk reindrift i Rørostraktene av Sverre Fjellheim (2004) Del 3 av 3 (inkl pdf)


Foto: Bente Haarstad https://bentehaarstad.wordpress.com/2015/06/10/the-tiny-reindeers/

PE framhävningar, om ej annat utsäges.

The 13th Nordic Conference Rangifer Report No. 10 (2005)
: 21-30 on Reindeer and Reindeer Husbandry Research, NORs 13. nordiske forskningskonferanse om rein og reindrift, Røros, Norge, 23.-25. august 2004.

Fra fangstbasert til nomadisk reindrift i Rørostraktene. Sverre Fjellheim.

Opplysningene om broren Niels er mer sparsomme. Men det står at han lå ved Savalen. Det står også i dokumentet at bøndene hadde funnet samene ikke lenger enn 2’/2 «små mil» fra Tynset, og at bøndene hadde ranet til seg 100 rein fra Niels og hans sameby. Det fortelles at bøndene gjorde dette fordi de hadde til hensikt å jage samene vekk. Det sentrale i disse dokumentene i denne sammenheng, er at det her fortelles at det på midten av 1600-tallet var minst to samebyer i Nord-Østerdal. Dessuten er det funnet en runebommehammer i Rendalen som viser at det må ha vært en samegruppe som hadde tilhold i disse traktene i hvert fall på 14- 1500-tallet (Pareli, 1991).

Funnstedet for denne runebommehammeren er også markert på kartet (Fig. 4).

Til slutt har vi kartets område F.

I 1706 engasjerte kong Fredrik IV en mann som hette Paul Resen til å foreta undersøkelser om samene i Norge. Etter reisene sine skrev Resen et brev til kongen der han også gir flere interessante opplysninger om sørsamer, bl.a. at det for «nogen tid siden» var samer nord og nordvest for Driva, og at disse samene hadde «mangfoldige» reinsdyr. (Bergsland, 1992: 73). Deretter får vi en detaljert beskrivelse av at noen fra bygda hadde gått sammen og stjålet samenes penger, sølv og kobber. Ved hjelp av bjøllereinen fikk bøndene også med seg en tamreinflokk på 100 dyr som samene hadde, og i følge Resen hadde det aldri bodd samer i disse fjella etter at dette skjedde. Han forteller også at det aldri siden har vært villrein i disse fjellene. Det må bety at villreinen var så godt som utryddet, og underbygger det vi har drøftet tidligere, nemlig at nomadisk reindrift ikke er forenlig med en større villreinstamme i ett og samme område. Dermed kan vi konkludere med at det fantes minimum seks «samebyer» eller grupper av samer fra Sylene i nord til Dovre i sør som drev fangstbasert og/eller nomadisk reindrift i Rørostraktene på 1600-tallet.

Avsluttende sammendrag

Kunnskapen som er presentert og analysert i denne artikkelen, gir grunnlag for å trekke følgende konklusjoner, den første om Rørosområdet spesielt, den andre om kontinuiteten i reindriftskulturen mer generelt: 1) V i har hørt at bøndene i løpet av 1600-tallet framsetter en rekke klagemål på at samene i Rørostraktene overbeskattet viltet. Samtidig får vi vite at samene hadde til dels store tamreinflokker.

Dersom vi kobler disse opplysningene sammen med bl.a. reindriftskunnskap og klimaforhold, gir det oss et godt grunnlag for å hevde at overgangen fra fangstbasert til nomadisk reindrift i Røros¬ området sannsynligvis startet fra omkring midten av 1500-tallet, og at denne prosessen varte noen generasjoner slik vi kjenner det hos skoltesamene. Det blir derfor sannsynlig at også reinnomadismen i Rørostraktene utviklet seg fra en lokal fangstkultur slik det har foregått i de andre samiske områdene. 2) Min analyse med eksempel fra gamle fangstanlegg og sammenlikning med dagens ekstensive reindrift, sannsynliggjør at denne overgangen representerer en kontinuitet og ikke noe egentlig brudd i reindriftskulturen. 29

Referanser [Edit senare]  Bergsland, K. [1943] 1992. Røros-samiske tekster. Norsk Folkemuseum. Oslo. Bergsland, K. 1974. Synsvinkler i samisk historie. – Historisk tidsskrift: s. 1-36. Bergsland, K. 1992. Bidrag til sydsamenes historie. Senter for samiske studier. Universitetet i Tromsø. Clutton-Brock, J. 1981. Domesticated Animals from Early Times. London. Clutton-Brock, J. 1989. Introductions to pastoralism. -1: J. Clutton-Brock (red.). The Walking Larder. Patterns of domestication, pastoralism andpredation, s. 115-155. London. Einbu, T. 2001. Massefangst ved ”Klympe”, Slådalen. Lesja. Upubl. notat med skisser og foto. Fjellheim, P. 1983. Bygselsamer vest for Femund. – Åarjel-saemieh/Samer i Sør. Snåsa. Fjellheim, S. 1996. Reindriftslov og samisk rett. Dobbeltkronikk i Adresseavisen 15. og 16. januar 1996. Fjellheim, S. 1999. Samer i Rørostraktene. Snåsa Haarstad, K. 1992. Sørsamisk historie. Ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630-1900. Tapir forlag. Inderøyboka. 1973. Bind I. Steinkjer. Jordhøy, P. 2004. Nyregistrerte massefangstanlegg rundt Slådalen i Ottadalen Nord villreinområde. NINA. Upublisert rapport. Junge, Å. 1996. Geografiske spor etter samisk etnisitet i Midt- og Sør-Skandinavia. To historieoppfatninger i debatt 1970-1975. Hovedoppgave Geografisk Institutt. NTNU, Trondheim. Kungl. Skytteanska samfundets handlingar nr. 27. 1983. Beråttelser om samerna i 1600-tallets Sverige. Lundmark, L. 1982. Uppbørord, utarming utveckling. Det samiska fångstsamhellets dvergång till rennomadism i Lule lappmark. Arkiv avhandlingsserie 14. Lund. Mundal, E. 1996. The perception of the Saamis and their religion in Old Norse sources. – I: J. Pentikåinen (red.). Shamanism and Northern Ecology. Berlin, New York. Mølmen, Ø. 1999. Beskrivelse, skisse og div. foto av fangstanlegget ”Klympe” i Slådalen, Lesja kommune. Upubl. rapport. 22s.. Narmo, L.E. 2000. Oldtid vedÅmøtet, Østerdalens tidlige historie belyst av arkeologiske utgravinger på Rødsmoen i Åmot. Åmot Historielag. Åmot. Nickul, K. 1955. Det samiska samhållet såsom jag lårde kånna det hos suenjelskolterna – Sameliv – Samisk Selskaps Årbok 1953-1955. Oslo. Norsk meteorologisk institutt (NMI). 1993. Temperaturnormalhefte. Klimaavdelingen. Oslo. Pareli, L. 1991. Runebommehammeren fra Rendalen – et minne etter samer i Sør-Norge i middelalderen. – Åaejel saemieh/Samer i Sør. Snåsa. Reitan, A. [1936] 1967. Ålen. Ålen. Schweingruber, F.H. m.fl 1988. Radiodensitometric-dendroclimatological conifer chronologies from Lapland (Scandinavia) and the Alps (Switzerland). – Boreas – an international journal of Quaternary research 17. Norwegian University Press. Sturlasson, Snorre. 1979. Norges kongesoger. Den norske bokklubben. Gjøvik. Tøsse, S. 1987. Bygdebok for Tydal. Bind 1. Tydal. Vorren, Ø. 1981. Kritiske avsnitt i samisk kulturutvikling på Nordkalotten. – I: Det Norske Videnskaps-Akademis årbok. Wishman, E. 1995. Beiteforholdene for reinsdyr i Rørostraktene på 15-1600-tallet. Brev til Sverre Fjellheim av 05.12.95.

HELA texten som pdf  20040825 Fra fangstbasert til nomadisk reindrift