”Anders Poulsen — drept 11. februar mens han sov av tjenestedrengen til Amtmannen”

Detta brutala närmast statligt sanktionerade lynch-artade mord hämtar vi närmast oavkortat från Arkivverket i Norge.

Anders Poulsens historie

Den aller siste trolldomssaken i Finnmark ble åpnet 9. februar 1692 mot samen Anders Poulsen fra Varanger. Anders Poulsen hadde brukt runebom og utøvet slemme ugudelige trolldomskunstner ifølge anklageren. 7. desember året før hadde derfor runebommen blitt fratatt ham og ble nå fremlagt på tinget.

Anders Poulsen fortalte at han var født i Torne Lappmark i Sverige, men som voksen reiste han til kysten og som andre sjøsamer hadde han betalt skatt både til Nordlandene og Finnmark. Sønnen Christopher hadde fortalt at Anders Poulsens runebom var ca 100 år gammel og at det var moren som hadde lært Anders kunsten. Anders Poulsen selv fortalte at han hadde lært det av Anders i Torne Lappmark, men også at hans mor kunne kunsten. Anders Poulsen hadde forklart at han hadde gjort bommen selv, men senere benektet han dette. Runebommen beskrives som svært slitt etter stadig bruk, gjort av furu og uthullet som en stor rund litt avlang skål. I bunnen var utskåret to avlange hull. Han holdt den i venstre hånd når hans spilte. På skålen var festet et skinn av rein som på en tromme. Ved enden hang to reveører, et revetryne, og en reveklo. Som pynt hadde han malt med kokt olderbarkvann som ga rød farge og malt fire streker slik at det ble fem rader. Mellom hver rad var det malt figurer. På de neste sidene finner vi disse figurene forklart av Anders Poulsen under forhøret

Figurförklaring i länk http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Tromsoe/Nettutstillinger/Hekser-og-trolldom/Anders-Poulsen-Den-siste-trolldomssaken

DOM: Den 22. februar var det nytt ting i Vadsø. Anders Poulsen var blitt drept 11. februar mens han sov av tjenestedrengen til Amtmannen. I nærværet av noen av sine barn ble Anders Poulsen dømt etter sin død for trolldomkunster.

NEDAN: Bilde 2: Trollkyndig kvinne, noaideáhku, som har blandet sammen en heksegryte og kaster innholdet i havet, det blåser opp til et forferdelig uvær og skipet forliser. Via: http://finnmarkforlag.no/10_12.html
(Kilder: Olaus Magnus, Historia om de Nordiska Folken, bd.1, 1555/1976:157.)